Brosjyre om irritabel tarm-syndrom (IBS) for helsepersonell, er tilgjengelig for nedlastning her.
Symptomer på IBS
IBS kjennetegnes av tilbakevendende ubehag og/eller smerte i magen, forandring i frekvens og utseende på avføringen, samt oppblåst mage. IBS er en vanlig, kronisk og uforutsigbar tilstand. (Lovell & Ford 2012; IBS Global Impact Report 2018; Canavan et al.2014)
For å få en diagnose med IBS (fremfor funksjonell forstoppelse eller funksjonell diaré), må pasienten ha magesmerter. Magesmerter eller følelse av ubehag regnes som et hovedkriterium for diagnosen IBS. Ubehaget lindres typisk etter tarmtømming.
IBS pasienten kan ha milde, moderate eller sterke plager og symptomene kan variere betydelig hos pasienten. De fleste vil oppleve gode perioder innimellom.
Det er vanlig at stress kan forverre mageplagene.
En gruppe internasjonale eksperter (Rome Foundation) har definert kriteriene for å diagnostisere IBS, basert på symptomer (Lacy & Patel 2017).
Rome IV kriterier:
Residiverende magesmerter i gjennomsnitt minst en dag i uken de siste tre måneder assosiert med to eller flere av følgende kriterier:
- Relatert til defekasjon
- Assosiert med endret avføringsfrekvens
- Assosiert med endret form («appearance») på avføringen.
Kriteriene skal være oppfylt de siste 3 mnd og symptomdebut minimum 6 mnd forut for diagnosen. Klassifisering etter Roma-kriteriene brukes primært for klinisk forskning.
Det er tre undergrupper av IBS kategorisert på grunnlag av det dominerende symptomet på dager med unormal avføring. I noen tilfeller kan IBS være uklassifisert.
| Undergruppe IBS | Beskrivelse |
| IBS-C | IBS som er forstoppelsesdominert |
| IBS-M | IBS med blandede symptomer |
| IBS-D | IBS med diarédominert |
For å identifisere undergruppene, brukes Bristol Stool Form Scale (Lewis & Heaton 1997)
| Type | Description | Indications | |
| 1 |  | Separate hard lumps, like nuts; hard to pass | Constipation or IBS-C |
| 2 |  | Sausage-shaped but lumpy | Constipation or IBS-C |
| 3 |  | Sausage-like but with cracks on surface | Normal stool |
| 4 |  | Like a sausage or snake, smooth and soft | Normal stool |
| 5 |  | Soft blobs with clear cut edges, passed easily | Normal or diarrhoea |
| 6 |  | Fluffy pieces with ragged edges, a mushy stool | Diarrhoea or IBS-D |
| 7 |  | Watery, no solid pieces, entirely liquid | Diarrhoea or IBS-D |
Påvirkning på helse og samfunn
IBS er veldig vanlig verden over. Selv om tilstanden ikke er livstruende, kan sykdommen ha en betydelig negativ påvirkning på personens livskvalitet. De som er plaget bør få informasjon om hvor viktig det er med selvhjelp, for effektivt å kunne behandle symptomene sine. De med mye plager har et stort forbruk av helsetjenester, IBS har derfor også en betydelig påvirkning på våre helseressurser.
11,2 %
av verdens befolkning
lider av IBS 2
Hyppigst
diagnostisert hos
pasienter under
50 år
1,5x
mer vanlig hos kvinner
enn hos menn
Patofysiologi i IBS
IBS er en funksjonell tarmlidelse som ofte overlapper med andre sykdommer.
Typisk for tilstanden er at personene ofte i tillegg har andre lidelser (komorbiditet), slik som fibromyalgi og andre muskel/skjelettsmerter, tretthet og psykiske symptomer (angst og depresjon).
Man vet ikke helt hva som forårsaker IBS, men flere faktorer synes å være innblandet i utvikling av tilstanden:
- Arvelighet (genetikk)
- Kosthold. Mange med IBS får utløst symptomer av enkelte matvarer, såkalte FODMAPs (fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og polyoler). De absorberes dårlig og forårsaker gassproduksjon, oppblåst mage og ubehag/magesmerter.
- Tykktarmsbakterier. Endring i mikrobiota i tarmen; kvantitative og kvalitative endringer. Personer med IBS kan ha en sammensetning av tykktarmsbakterier avviker fra de bakteriene man finner hos friske personer. IBS symptomer kan utvikles etter en episode av infeksiøs gastroenteritt eller bruk av antibiotika. Bakteriell overvekst i tynntarmen har blitt assosiert med IBS.
- Lavgradig inflammasjon. Noen kan ha en lav grad av betennelse i tykktarmens vegg, spesielt de som lider av postinfeksiøs irritabel tarm.
- Stress. Stress påvirker sykdomsforløpet ved IBS. Følelser og hvordan man har det påvirker hjernen og hjernen sender signaler til tarmen som forårsaker forandringer i tarmen (Hjerne tarm-akse)
Nevrobiologiske, psykososiale og genetiske faktorer, i tillegg til mikrobiotaen i tarmen bidrar symptombildet.
En rekke patofysiologiske forandringer er observert i IBS, f.eks
- Endringer i tarmens motilitet og sensitivitet
- Aktivering av immunologiske reaksjoner
- Forstyrrelser i hjernens funksjon
- Endret tarmpermeabilitet
- Endret tarmflora (fekal dysbiose)
- Matintoleranse
Oversikt over patofysiologien i IBS
